United States or Hong Kong ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og Dale? Du maa da være saaret? Vi saa dig synke i knæ.“ „Nei da, alt vel, Jack,“ svarte Sir Ralph muntert. „Jeg ser ikke ut til at være dødelig saaret, vel? Og Dale? Nu satte han jo kursen ned i forkahytten, og saa ut som han syntes det hadde været bare moro at agere skjold.“ „Jeg begynder at ane hvad miraklet bestaar i,“ sa Longley og smilte rolig.

Dale gik til telefonen og ringte op Sir Ralph: „Nu er det ikke andet igjen at gjøre end at faa aeroplanet ut av hallen og gjøre en tur med det. Vil De komme over til os med det samme?“ „Jeg flyver som en fugl,“ svarte Sir Ralph og lo muntert. „Og slikt et veir til at flyve i!“ tilføiet han.

LENTULUS. Hvorledes, Catilina, du vil ændre din levevis? Ha-ha; du spøger vel? CATILINA. Det er mit alvor, ved de store guder! CETHEGUS. Nu, er ingen udvej med ham mere. Kom, Lentulus; vi melde de andre, hvad svar han gav os. Vi vil finde dem i muntert gilde hist hos Bibulus. CATILINA. Hos Bibulus? Hvor mangen lystig nat jeg sværmet har hos Bibulus med eder!

Sir Ralph viftet farvel til de dernede og lukket døren, mens Longley ropte ned til Dale i forkahytten at de var klar til at seile. Ikke før var motorerne begyndt at surre, før millionæren hoppet op og bad om at faa komme ned i maskinrummet. „Jeg er aldeles gal efter maskiner, gutter.“ „Kom bare med,“ sa Sir Ralph muntert. „De er vor gjest, og jeg vil forestille Dem for de andre.“

Mens de gik tilbake til osteriet, snakket han letvint og muntert om alverdens ting fortalte historier om de tyske videnskapsmænd, han traf sammen med under sit arbeide. Jenny skottet av og til stjaalent paa ham. Han pleiet ikke være saan fri og sikker. Han gik og saa like ut igrunden var han vakker; de lysebrune øine var skinnende ravgule i solen. Jenny tændte ikke lampen, da hun kom op.

Det var lamper med skjermer paa styreplatformen og over motorerne, mens en stor kuppel hang i taket i forkahytten. Fra døren ind til de andre rum kom nu ogsaa et muntert lys, som viste at Dale hadde skrudd lyset paa ogsaa inde i salongen. „Jeg tænker vi nærmer os aftenstid,“ ropte Sir Ralph fra styreplatformen. „Hvad mener De, Longley?“

Men det var saamen heldig at roret lystret i sidste øieblik, saa jeg fik den litt over til venstre.“ Den lille gruppe blev en stund staaende paa taket uten at si noget. Saa kastet Dale cigaretstumpen og sa muntert: „Faa den ned av taket saa snart dere kan. Vi er nødt til at la den gaa tilbake til verkstedet og bli hygget om igjen.

Og ikke det alene,“ fortsatte Dale, „men han slutter sin natlige visit med et mordforsøk paa min vaktmester her, for saa at forsvinde med vore tegninger til det store aeroplan som vi diskuterte efter middag hos Dem forleden aften. Det er muntert, ikke sandt?“ „Store himmel!“ Sir Ralph satte sig, stum av forfærdelse.

Hun hadde gjort det altid fra hun som skolepike maatte berette muntert om barneselskaper, hvor hun hadde sittet alene og set de andre danse ulykkelig og alene, en liten pike, som ikke kunde danse med og ikke snakke noget, som gutterne syntes var moro. Naar Ingeborg og Bodil kom fra bal, sat moren ret op og ned i sengen og spurte og hørte og lo rødlet og ung i lampelyset.

Mens de tok hver sit korte skift paa styreplatformen, indtok de et muntert maaltid, mens jorden, 10000 fot under dem, laa taus, indsvøpt i hemmelighetsfulde skygger og stadig økende mørke. Efter en koselig røk ordnet Dale og Longley med inddelingen av nattevakterne.