United States or Kyrgyzstan ? Vote for the TOP Country of the Week !


Manden har visst hvad han vilde ha, og har ikke brydd sig med noget andet.“ „Du mener ?“ Det var Longley som spurte. „Alt staar aldeles klart for mig nu,“ erklærte Dale. „Denne kjeltring av en tjener stod bak en portiere igaaraftes, da Sir Ralph gik ut for at be om nogen cigarer. Det slog mig som besynderlig da ogsaa at han skulde staa der. Men nu har jeg ingen tvil om hvad han vilde.

Merete var eder hørig; hun fulgte den fremmede herre. Men hvad har det kostet hende? Flere tårer, end en moder skulde ønske at svare til dommens dag! FRU INGER. Jeg kender mit regnskab, og det skrækker mig ikke. ELINE. Eders regnskab er ikke hermed til ende. Hvor er Lucia, eders andet barn? FRU INGER. Spørg Gud, som tog hende.

Aldeles overvunden, besudlet og nedværdiget i min egen Bevidsthed, rejste jeg mig mekanisk op og begyndte at hjemad.

Jeg vilde aldeles ikke have gjort nogen Modstand, jeg vilde tvertimod have hjulpet til. Himlens og Jordens Herre, en Dag af mit Liv for et lykkeligt Sekund igen! Mit hele Liv for en Ret Linser! Hør mig bare denne Gang! . . . .

Jeg forpligtet mig til taushet. Derfor maa jeg tie til han gir mig lov til at tale.“ „Ja men hvad har denne historien her med det?“ spurte Longley. „Det kan jeg ikke forklare nu uten at bryte mit løfte. Men da Jenkins beskrev mig fyrens utseende, fik jeg et ordentlig chok. Fordi jeg tror det er Sir Ralphs tjener som har brutt pulten op. Og han visste nok hvad han lette efter, skulde jeg tro!“

Forresten tror jeg ikke, han blir det mere, for nu vet han godt, det er bare ham jeg har været glad i igrunden. Synes du, det er stygt at jeg skriver saa meget til dig om dette og at jeg er saa lykkelig? Men jeg vet jo, at du under mig saa godt. Hils alle kjendte, du træffer dernede og Gunnar først og sidst mange ganger. Du kan godt fortælle ham dette, hvis du vil. Og saa maa du leve saa vel.

Aldrig blev det mig spået, at jeg skulde friste livet som en ussel frilleviv; men skal jeg bære dette liv og denne skændsel, bære det en eneste dag længere, min husbond øve noget noget, som gjør ham navnkundigere end alle andre mænd! DAGNY. Fader, fader! Du har da ikke ondt isinde! ØRNULF. Slip mig du! Nu, Sigurd, nu vil der mere end bøder til mellem mig og Gunnar!

Og andre fruentimmer, de begaar denslags i al uskyldighet, for de vet ikke forskjel paa godt og ondt og lyver altid for sig selv men jeg har ikke denslags at undskylde mig med . Aa jeg er altsaa i virkeligheten akkurat likesaa liten og egoistisk og løgnagtig som andre kvindfolk. Saa du kan være viss paa, Gert, jeg kommer neppe til at stifte bekjendtskap med din store og sande kjærlighet

Under denne frugtesløse Anstrængelse begyndte der igen at komme Uorden i mine Tanker, jeg følte, hvorledes min Hjærne formelig slog Klik, mit Hoved tømtes, tømtes, og det stod tilsidst let og uden Indhold tilbage mine Skuldre. Jeg fornam denne glanende Tomhed i mit Hoved med hele Legemet, jeg syntes mig selv udhulet fra øverst til nederst.

Inde i Sengen, ret under Kristus i Oljetryk og lige mod mig, jeg to Skikkelser, Værtinden og den fremmede Styrmand; hendes Ben skinned hvide mod den mørke Dyne. Og i Sengen ved den anden Væg sad hendes Fader, den lamme Olding, og , ludende over sine Hænder, sammenkrøben som sædvanligt, uden at kunne røre sig . . . . Jeg vendte mig om mod min Vært.