United States or South Korea ? Vote for the TOP Country of the Week !


Utover Nesodlandet laa der en metalblaa banke av dis fremom randen av den seg litt skyer, røkgule og hvitlige. Fjorden var lyseblaa med vatrede strømstriper; seilerne utpaa laa stille og hvite, og dampskibsrøken blev ved at staa uendelig længe som graa striper i den tunge luft.

BJØRN. Det lød for mig, som om hun sagde: "næsten tror jeg, han alt har været for længe Østråt". FRU INGER. Og ridderen? Hvor er han? BJØRN. Jeg tænker, han er inde sit kammer i portfløjen. FRU INGER. Det er godt. Jeg har færdigt, hvad jeg agter at give ham med. ind til ham og sig, at jeg venter ham her i salen.

Stor Ulykke, baaren med Værdighed og Mod, har en egen Evne til at indvirke forædlende paa Omgivelserne. „Har De kendt Zinaida Petrovna længe?“ spurgte Andrey den unge Pige. „Jeg traf hende straks, efter at hun var kommen ud af Fængslet; men det er først, efter at hun har bosat sig her i St.

I hin tid alt var drengen vild, ustyrlig; dog, sjeldne gaver var hos ham at spore; hans sind var højt, hans mod urokkeligt. LENTULUS. Jeg tror at finde ham ret beredvillig. Iaftes mødte jeg ham dybt forstemt. Han ruger over hemmelige anslag; et dristigt mål han havde længst i sigte. STATILIUS. Ja, konsulatet har han længe søgt.

GUNNAR. Tvær lød talen hvorhelst jeg kom; min færd mod Kåre var lidet hæderlig, blev der sagt; hm, der blev sagt andre ting med, som jeg ikke kan nævne; jeg er jo en forhånet mand; det er mig påsagt at jeg har øvet nidingsværk; det holdes nu for skændsel at dele sag med mig. SIGURD. Længe skal det ikke holdes for skændsel; før kvælden kommer, skal du være mandstærk nok mod Kåre. GUNNAR. Sigurd!

Længe blev han staaende ved Vinduet, efter at Vennen var gaaet. De herlige Ord genlød endnu i hans Sjæl. Georgs Talent havde udviklet sig forbavsende, han var uden Tvivl en benaadet Digter. Lykkelige Mand, som bar Geniets Stempel paa sin Pande! Og atter gled hans Tanker tilbage til Tania; hvorledes kunde hun vel vælge mellem ham og denne Mand?

ÅhåHun lo med en Gang, højt, inderligt som et Barn. »Nej, hvor De er slu! Det sagde De bare, forat mig til at tage Sløret af. Ikke? Ja, jeg forstod det. Men det skal De være blå for . . . . til StrafVi begyndte at le og spase, vi talte ustandseligt hele Tiden, jeg vidste ikke, hvad jeg sagde, jeg var glad. Hun fortalte, at hun havde set mig engang før, for længe siden, i Teatret.

Når jeg havde været heldig at fået en Femkrone opdrevet ved en eller anden Manøvre, vilde ikke gærne disse Penge vare længe, at jeg blev helt restitueret, før en ny Sultetid brød ind over mig og slog mig i Knæ.

I anledning af fru Sørby skal der arrangeres familjeliv her i huset. Tablå mellem far og søn! Det blir noget nyt, det! WERLE. Hvor tør du tale i den tone! GREGERS. Når har her været familjeliv? Aldrig længe jeg kan mindes. Men nu har man sagtens behov for en smule af den slags.

Den er nydelig Jenny ja vet du hvadHeggen holdt billedet mot lyset og saa længe paa det: «Nydelig du. Dette her det staar vakkert, du. Den er svært kraftig, synes jeg Ligger hun og graater nu igjen?» «Jeg vet ikke. Hun sat herinde og graat. Søsteren hadde skrevet til hende