United States or Pakistan ? Vote for the TOP Country of the Week !


Ganske langsomt kom skrinet opover, fot for fot, indtil de kjendte det støte mot kanten av hullet. „Hold det der nu!“ ropte Longley og slap sit tak for at bøie sig ut over. Kommanderte saa videre: „Slak tauget et par tommer! Saa arbeider vi alle paa én gang; jeg vil se at faa det over paa siden. Naa en, to, tre!“

Gaa ned her. Jeg kunde jo bare hænge mig ut over kanten og la mig gli ned; men jeg tør ikke stole paa at bunden er sikker. Derfor vil jeg ha et rep under armene. Hvem vet det kan være en lokkefugl bare dette ogsaa, likesom den første hulen. Men vi faar da

Gud glæde ham til Gengæld der, han er! . . . . Jeg sulted hårdt, og jeg vidste ikke, hvor jeg skulde gøre af mig for min ublu Appetit. Jeg vred mig hid og did Bænken og lagde Brystet helt ned mine Knæ; jeg var næsten forstyrret. Da det blev mørkt, rusled jeg bort til Rådstuen Gud ved, hvordan jeg kom did og satte mig Kanten af Ballustraden.

Et var kort, spidst og bredt det aapnet hun. Saa gik hun tilbake og satte sig paa sengen. Hun la hodeputen over kanten av natbordet støttet den venstre haand paa den og skar igjennem pulsaaren. Blodet kom i et sprøit, som ramte en liten akvarel, hun hadde sat op paa væggen over sengen. Da hun saa det, flyttet hun haanden.

For en fabrikpipe var ikke til at øine, og det røk ikke av en eneste av de smaa komiske blikpiperne, som stak op av husene. Der laa graagul lav paa de rustbrune, runde gamle taksten, og der grodde grønt og smaa busker med gule blomster i vandrenderne, og paa terrasserne stod døde og stille agaver i urner langs kanten, og utfor gesimserne faldt der slyngplanter i stille og døde kaskader.

Jo jeg fik et brev fra far han fortalte, han hadde været oppe hos dig. Det var en formaning da forstaar du, at jeg burde forsøke at gjenopta forbindelsen med dig . Saa skrev jeg ikke jeg hadde en overtroisk rædsel for at følge et raad fra den kanten . Saa har jeg gaat og længtet og drømt om dig hele tiden bare, Jenny. Tumlet omigjen og omigjen med alle minderne.

Men hvad er det de skyter efter?“ spurte Longley igjen. „Der er jo ingenting at se i nærheten av dem nu heller.“ „Gi mig kikkerten, Tony,“ sa Sir Ralph og begyndte at se gjennem den, holdende den saa støtt som den sterke fart tillot. Men førend han kunde faa sagt hvad han saa, ropte Jack igjen: „Jeg spør, far, hvad er de mørke flekkerne i kanten av rydningen for noget?