United States or North Korea ? Vote for the TOP Country of the Week !


Men de morgentimer, da han gik paa terrassen over hendes hode, mens hun sluttet sit liv. Han husket dunkelt, hvad han hadde følt. Raset mot hende hadde han vist.

Longley smilte og sa at de maatte vel faa lov til at pumpe ham nu da. Han forklarte: „Jeg saa virkelig straks at sjøen maatte være tømt gjennem en kunstig aapning. Men jeg spurte mig ogsaa om hvordan det vel kunde være gaat for sig. Saa husket jeg hvor forvirret vi var blit ved den tomme hulen. Og saa var det inspirationen kom over mig.“ De andre saa spændt paa ham.

Men hvor var Guds barn, ja, hvor var presten selv. Aa nei, hvad tænker jeg paa, sa hun til sig selv. Han har jo selv hustru og barn og det er jo juleaften. Endelig husket hun paa de ord i den 62de salme: „Alene i haab til Gud er min sjæl stille, fra ham kommer min forventning. Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.“

«De synes ikke, den er penspurte Helge nedslaat og tullet om det røde silkepapiret igjen, «synes De ikke, jeg kan gi min mor den?» «Jeg synes altsaa, den er grusomsa Fransiska. «Men jeg kjender jo ikke Deres mors smak.» «Gud vet, hvad jeg skal gjøre med den da » sukket Helge. «Gi den til Deres mor, Desa Jenny Winge. «Hun blir nok glad, De har husket paa hende.

«Jo o.» Hun tænkte litt. «Men da har man valgt selvsa hun fort. «Jeg mener, man er ikke slave, man tjener frivillig noget eller nogen, man sætter høiere end sig selv. Men er De ikke glad De skal begynde Deres nye aar alene fri og frank bare arbeide med det, De vil selvHelge husket kvelden før paa Peterspladsen.

Saa kom hun paa det første skolebal, høitidelig av glæde i en ny, hvit kjole med grønne blomster aa hun husket den. Den var næsten fotsid, moren hadde sydd den efter et gammelt engelsk billede. Og hun husket det barneballet.

Om litt saa han op og hendes hjerte ynket sig ved at møte de øine: «Jeg husket det forresten selv, som de skulde været bedresa han sagte og forsøkte at smile. «Som jeg sa dig, saa har jeg jo ikke hat den mappen fremme paa mange aar.» « Jeg har aldrig rigtig kunnet forstaasa hun om en stund avledende, «at du har følt dig saa tiltrukket av det der senrenæssancen og barokken

Eller om hun skulde reise fra byen ta ind paa hotel etsteds, skrive efter Helge faa snakke med ham i fred. Hvis de bare kunde faa være sammen igjen en stund de to alene. Hun prøvet at tænke paa deres vaar dernede, og hun husket varmen og den grønne kampanje og de hvite blomster og den sølvfine dis over fjeldene og sin egen glæde.

Og mens Gert Gram kom med sin forklaring, møtte Jenny freidig hendes onde øine: «Det var da kjedelig, at Helge skulde være ute iaften. Tror De ikke, han kommer hjem litt tidlig da, fru Gram.» «Det var da ogsaa merkelig, ven min, at du ikke husket detsa fru Gram til sin mand. «Det er ikke no moro for frøken Winge heller at sitte her med os ensomme gamle hele kvelden

Hun vilde husket dem og den bitre lære, de hadde git hende den kjærlighet som var nok for mange, var ikke nok for hende. For hende var det bedre at undvære end at nøies . Aaja husket dem vilde hun nok. Men dæmpet og digtet om paa minderne om den korte, smerteblandede lykke og den bitre, angerfyldte kval.