United States or Haiti ? Vote for the TOP Country of the Week !


De lot sig forsigtig glide ned henimot aapningen. Men her var det meget glat end om de skulde snuble og falde ned i hullet! Sir Ralph var i spidsen og bad gutterne holde sig tæt efter; men da han hadde gaat nogen skridt, ropte han paa Longley: „Kunde det være mulig at der var tyndisunder her som ikke bar

Jeg åbned en Knap eller to i hendes Liv, og jeg skimted hendes Bryster indenfor, hvide, runde Bryster, der titted frem som to søde Vidundere bag Linnedet. » jeg sesiger jeg, og jeg forsøger at åbne flere Knapper, gøre Hullet større; men min Bevægelse er for stærk, jeg kommer ingen Vej med de nederste Knapper, hvor desuden Livet strammer . » jeg bare se lidt . . . . lidt . . . .«

Longley holdt øie med de to som var gaat, og fik snart se Sir Ralph vifte. Der var altsaa avsatsen. Longley gik ned til den jevne sjøbund nedenfor dem, og gik saa langt at hullet de hadde forlatt, laa bent mellem ham og Sir Ralph. Dale og Tony saa forbauset paa ham. „Kom nu!“ sa Longley. Han hørtes rigtig oplagt.

Tony som løp nogen skridt foran Dale, hoppet op paa et klippestykke og ropte: „Se her, Dale!“ Dale saa, og vendte sig fort: „Hør Longley, gamle ven, her er et hul igjen!“ Hverken Dale eller Tony var noget videre forbauset eller optat av det hullet; men Longley vendte sig lynsnart med et spændt uttryk og formelig gnistrende øine. Uten at si et ord, styrtet han tilbake til dem.

Men før Longley kunde svare, sprang Jack derop og saa ned i en hulning. „Hør her!“ ropte han, „her er et stort, firkantet hul!“ I næste øieblik var de andre kommet efter og stirret ned i hullet. Det skraanet fra alle sider nedover mot midten, og der var en gapende aapning som syntes at være bundløs. Ingen sa et ord. Men alle saa meget spændt ut. Det var tydelig at de tænkte sig skatten gjemt her.

Saa maa den tomme hulen bare ha været noget til at narre os med,“ sa Sir Ralph; „nok et puds av gamle Granit-Girdlestone.“ Men nu kunde ikke Jack styre sig længer: „Mener dere altsaa at skatten er i det hullet her?“ „Skulde ikke bli forundret om saa var,“ nikket Longley. Sir Ralph lo og spurte om nogen hadde en elektrisk lygt med nu. Joda, Kerr hadde været saa forsynlig.

Sir Ralph tok lygten og krøp paa knærne henimot aapningen. Nogen meter fra den la han sig flat ned og lyste nedi hullet. De andre ventet saa taalmodig de kunde paa hvad Sir Ralph vilde melde. Var skatten der? Ikke en lyd kom det fra ham. Han bare flyttet lygten fra den ene haand til den anden. „Naada?“ spurte Longley litt skarpere end han pleiet.

Sir Ralph nikket rolig og vilde svare, da der igjen kom et smeld fra deres kanon. Denne gang hadde Longley rettet skuddet mot den anden flok, som angrep fra den motsatte side av det strandede monoplan. Ogsaa denne gang blev der et gapende hul i rækkerne. Men ogsaa her blev hullet øieblikkelig fyldt av nye, som rasende kastet sig ind i kampen. Men nu var aeroplanets stilling blit mindre heldig.

Jeg tror at da vi sprængte den træstammen ind i aapningen til hulen, traf vi paa en eller anden skjult mekanisme, som gjorde at en anden lem som laa over dette hullet her, faldt ned, og at saa vandet i indsjøen randt ut gjennem det.“ „Som naar man tar tappen ut av et badekar?“ foreslog Kerr. „Netop.“

Longley vendte lygten ret ned: „Det er den stenlemmen som passer til det hullet vi ser gjennem.“ „Er der ikke smaa mindre huller i gulvet like ved den?“ spurte Tony. „Ganske rigtig. Gjennem dem har vandet sildret ned. Har du nu et rep, Dale?“ „Ja, men det er ved det andre hullet.“ „Vilde du hente det? Og du Tony, løp til din far og bed ham komme hit.“ Dale hoppet op. „Hvad vil du saa gjøre?“