United States or Syria ? Vote for the TOP Country of the Week !


En sindrig opfindelse, som jeg skulde hat lyst at studere nøiere. Man kunde jo ha holdt paa her i aarhundreder og gravet hele øen op, uten at finde nogen verdens ting.“ Men her faldt Jack triumferende ind: „Saa var altsaa det at jeg saa avsatsen, det første trin til at finde skatten?“ „Uten tvil,“ forsikret Longley. „Og saa faar du altsaa den motorcykkelen?“ sa Dale. Jack nikket ivrig.

En sydstatsspeider, som vendte tilbake fra en rekognoscering, kom tilsyne paa veien like foran ham. Begge fyrte samtidig. Sydstatsmandens hest steilet og faldt, mens Bill galoperte videre. Endnu en tid fortsattes det vilde ridt, men Bill holdt sine forfølgere stangen. Endelig støtte han paa et kompani blænkere av nordstatshæren og var nu i sikkerhet.

Sandelig verden holdt paa at blive vendt op og ned. Det var nogen dage senere. Dick og jeg sad paa Tyskebryggens café med en flaske øl mellem os. Jonas Ratje var oppe i byen for at faa klarering for nogen slæb hos Hahn & Hinken, som efter den store brand havde faaet kontor langt inde i Kong Oscars gade.

Folkene hans, som hadde holdt sig i bakgrunden, indfandt sig nu og begyndte at partere bøflene. Bare en liten del av kjøttet blev benyttet, mørbraden, bogene, tungen og de mest utsøkte stykker forøvrig. Alt dette blev saa læsset paa en vogn og kjørt tilbake til jernbanelinjen, mens resten blev liggende paa prærien til føde for ulver og coyoter.

Da fangelinen var kappet stak Jonas kniven i sliren igjen, knyttet næverne og holdt dem opunder næsen paa Dick Darling: «Og nu, du elendige fedtkoger, nu ser du at komme dig nedenunder og faa skrangle værket igang lidt fortere end fort, for ellers sker her noget som du ikke liger. SaveDick sagde ikke et ord mere.

«Vet du, at mine forældre er blit skiltspurte han pludselig. Hun nikket. «JaHan lo litt. «De holdt jo sammen for vor skyld i det længste. Gik der og gnuret og gnusslet mot hinanden som to møllestener, til alt vort var malt til pulver imellem dem. Nu var der vel ikke mere, som kunde males istykker saa stanset møllen . Aaja. Jeg husker, mens jeg var gut.

Og jeg stod og følte mig dejligt hård som Flint. De små Tyvetøser holdt ikke op med sine Plagerier. De tirredes af, at Oldingen ikke vilde holde Hovedet stille, og de stak også efter hans Øjne og Næsebor. Han stirred dem med et forhærdet Blik, han sagde intet og kunde ikke røre Armene.

Men ogsaa følelsen av, at forholdet mellem hende selv og moren var noget mystisk og overnaturlig. Det blev hverdags og selvfølgelig hun var blit født og moren hadde lidt vondt for hende, og hun hadde været liten og trængte moren, og for alt det hadde moren holdt av hende. Og nu kom der et litet nyt barn, som vilde trænge moren mere.

Jeg begyndte at hikke af Raseri, og jeg stred af min inderste Sjæl med min Elendighed, holdt rigtig tappert Stand, for ikke at falde om; jeg agted ikke at synke sammen, jeg vilde stående.

Da «Ariadne» fik Slotterø i sigte kom maskinisten op paa broen og meldte, at ikke mindre end tre rammelagere holdt paa at gaa varme for ham, og hvis han ikke fik stoppe og kjøle dem af saa kunde han ingenting garantere.