United States or São Tomé and Príncipe ? Vote for the TOP Country of the Week !


Og nu bar det for hver Klud lige ret nordostenud! Ostnordost og retsaa nord, til i fjerde Morgens Gry Manden ned fra Merset skriger: «Ret i Nord en snehvid Sky, der i Høiden stedse stiger, liig en buet Sølvergjord over Horizonten spændt!» ...«Hurra! det er gamle Norges snebedækte Klippeborges morgensolbelyste Tinder, som os minder, at Seiladsen snart er endtXI Hardanger

Longley brøt fortryllelsen ved at si: „Her paa denne øde ø ingenting . Men ute i verden, hundreder, tusener pund sterling.“ De stod stille en stund igjen, fortapt i beskuelsen. Saa vendte Dale sig mot Longley: „Men si mig nu, gamle ven, hvordan fandt du ut av dette?“ Longley famlet i lommen efter pipen. Nu kunde han ikke undvære den længer. „Det er ganske liketil hvordan jeg fandt det ut.

Vistnok vilde han næppe, hvis han selv havde haft Valget, have taget en Svigersøn iblandt Oprørerne; men da Tania alligevel selv var traadt over i Oprørernes Rækker, forværredes Sagen ikke synderligt ved, at hun giftede sig med en af dem. Hvis Andrey blot ikke havde tilhørt netop den mest fortvivlede Afdeling af Nihilisterne, vilde den gamle Advokat have været helt tilfreds.

Men, endskjøndt, saa vist som Bryst Hjerte har og Ansigt Øie, hver en Dal sin Indsjø har, himmelblaa og stjerneklar, fjernt omkrandst af Aaser høje, nærved af en Blomsterkyst, og endskjøndt en fyrig Elv overalt ved Siden følger, med en Lyd af friske Bølger, friskere end Havets selv: kan jeg, Johnny, nok mig tænke, at den gamle Sjømands Længsel efter Havet vilde hale, som med en usynlig Lænke, snart dig bort, som fra et Fængsel, ifra Landets indre Dale.

Nede ved Døren, hvor mit Rum var tapetseret med gamle Numre af »Morgenbladet«, kunde jeg tydelig se en Bekendtgørelse fra Fyrdirektøren, og lidt tilvenstre derfra et fedt, bugnende Avertissement fra Bager Fabian Olsen om nybagt Brød. Straks jeg slog Øjnene op, begyndte jeg af gammel Vane at tænke efter, om jeg havde noget at glæde mig til idag.

Reierson var.“ „Ja, jeg tænker, naar hun har opdrat en barneflok som Mrs. Reierson, blir hun ikke saa rød hun heller,“ sa Mrs. N. B. Olson. „Det blir haardt for Mrs. Johnson at foreta den lange reise til Europa,“ sa gamle Gurine Hendrum. „Jeg kan ikke forstaa hvorfor pastor Carl Johnson skal reise saa langt for at studere. Han er da vel lærd nok,“ sa Mrs.

Hun tænkte ogsaa paa gamle pastor Reierson, som hun den dags morgen hadde sagt farvel til borte hos N. B. Olsons før han kjørte ut av settlementet og begav sig paa hjemveien.

Den vil hjælpe os til at sætte pris paa alt opofrende arbeide i menigheten, og at undgaa nogen av de skjær hvorpaa manges menighetsarbeide har strandet. Minneapolis, i december, 1921. +Paul Winther.+ Kapitel 1 Den gamle prest maa reise. Han var ikke svært gammel, bare litt over de femti; men allikevel var der adskillig snak i menigheten om at han burde slutte.

Nu stod han der som fange og ventet hvert øieblik at se signalet bli git til den smertefulde tortur, som skulde gaa forut for døden. Men gamle, kloke Satanta vilde først ha nogen oplysninger av sin fange, før han sendte ham til de lykkelige jagtmarker. Raadsnar som altid fattet Bill haab paany.

Tænk hvor meget lettere og forstaaeligere for amerikanerne at si pastor Johnson end dette tungvindte, pastor Reierson. Jænkierne kunde jo aldrig lære at uttale det ret. For det andet talte den unge presten saa meget bedre engelsk end den gamle.