United States or Brunei ? Vote for the TOP Country of the Week !


Jonas Ratje, føreren af slæbebaaden «Styggen II», laa og strakte sig saa lang han var midt oppe i en taugkveil. Han var inderlig forarget, og røgen fra den korte, smaa snadden kom i korte hidsige smaa stød, som ekshausten fra en totakts motor. Jeg sad paa polleren og afventet, hvad der vilde komme.

Tony fik saavidt forandret stilling saa han kom med foten like over knappen, og fik trykket tre ganger paa den. Han ventet et par sekunder, gjentok saa signalet. Hvor Kerr er, maa han høre signalet og forstaa her er fare paa færde, tænkte Tony. Føreren kom igjen ind i salongen; men at Tony hadde forandret stilling litt, vakte ingen mistanke. „Ingenting finde,“ sa han og saa ærgerlig paa gutterne.

Nu begyndte anføreren at røre paa sig. Sir Ralph kommanderte de andre til at hjælpe ham, pekte betydningsfuldt paa sin revolver og viste mot døren. Mere var ikke nødvendig. Støttende sin vaklende anfører gik de straks, og skulde til at gaa ned ad stigen, da Tony husket de papirer føreren hadde raspet med sig og puttet i lommen. Dale kaldte dem tilbake og fik papirerne.

Og saa med en vild bevægelse: „Rive istykker! Bryte op! Ødelægge aeroplanet!“ Han ropte til de andre og bad dem skynde sig. Øieblikkelig var de der og hadde med endel brækjern som de hadde fundet i oplagsrummet. Føreren pekte mot forkahytten, og avsted styrtet de. Et øieblik efter hørtes et smeld og klirren av glas. Gutterne forstod altfor godt hvad de gjorde.

Føreren bestemte sig derfor til at løbe ud under fyret for at høre om man havde observeret noget der, endskjønt der var vel liden hjælp i det, for selv om det skulde vise sig at være rigtig, saa var det jo nu et helt døgn siden. Man fik gjøre sin pligt og heller stikke ind til Haakelsund for uveir til natten. Men under Marstenen fik han høre noget som tog natteroen fra ham.

Føreren satte et truende ansigt op og sa paa gebrokkent engelsk: „Papirer! Forstaar? Papirer!“ Saa gjorde han en pause, saa skarpt paa dem og tilføiet: „Skatten! Penge! Forstaar hvad?“ Tony sa ingenting, stod der bare blek og bestemt, mens Jack rystet paa hodet og svarte lavt men tydelig: „Forstaar ikke.“ Manden gjentok utaalmodig sine spørsmaal. Jack rystet fremdeles uforstaaende paa hodet.

Georg faldt efterhaanden til Ro og blandede sig i Samtalen, der førtes mellem Kammeraterne, og som udelukkende drejede sig om Hævnplaner. Generalguvernøren, den kejserlige Anklager og Føreren for Gendarmerne blev udpegede som deKandidater“, der ved første Lejlighed skulde falde for de sammensvornes Haand. Kun Andrey sagde intet; alt dette kunde være meget godt; men hvad førte det egentlig til?