United States or South Korea ? Vote for the TOP Country of the Week !


Saa hadde hun ikke turdet det ikke hun. Cesca kunde la den ene mand efter den anden kysse sig og kjæle for sig. Hende gjorde det ingenting. Det rørte bare ved hendes læber og hendes hud. Ikke Hans Hermann engang, som hun elsket, hadde kunnet varme hendes underlig tynde, kuldskjære blod. Hun selv var anderledes. Hendes blod var nok baade rødt og varmt.

Dette lille hilsebekjendtskap gav ham saan en god, hjemlig følelse. Foran ham stod Cescas vase; han passet paa at fylde den med friske blomster altid. Og signora Papi var flink til at forstaa hans italiensk. Det var for hun hadde hat danske logerende, sa Cesca danske kan ikke lære fremmede sprog.

Som en vak mulighet tænkte hun paa Paris reise dit, gaa til en sage-femme . Men det brød hun sig ikke om at tænke nøiere ut. Om hun i det hele tat skulde nævne til Gert, hvordan det var fat med hende, visste hun ikke. Hun trodde ikke, hun vilde . Naar hun ikke tænkte paa sig selv, tænkte hun paa Cesca. Der var noget med hende ogsaa, som ikke var, som det skulde.

Jeg vet ikke, om han kan forstaa det ikke fordi jeg gjør det selv. Men jeg vil si ham sandheten altid. Skal jeg ikke det, Jenny?» «Naar du synes, det er rigtig, skal du gjøre det. Aa Cesca man skal altid gjøre det, man synes er rigtig og aldrig det, man ikke er sikker paa er rigtig, Cesca.» «Ja det er sikkert!

Hun hadde været for hovmodig til at gjøre det første skridt. Alle de venner hun hadde hat fra stedfaren til Cesca og Gunnar allesammen hadde de først maattet strække haanden ut. Og saa dette, hun gik og bildte sig ind at hun igrunden var saa lidenskabelig. Uf! Hun, som var blit otteogtyve aar uten at ha været forelsket det aller mindste gran.

Men Cesca begyndte at fortælle av sig selv: «Jeg har hat det saa vanskelig hele tiden, ser du. Det har ikke været greit for mig, kan du tro. Jeg var saa uforstandig, da jeg blev gift paa mange maater. Jeg tok jo Lennart, fordi Hans begyndte at skrive til mig, da han var blit separert, og han skrev, at nu vilde han ha mig, og jeg var ræd ham og jeg vilde ikke op i det der igjen.

Hun har tegnet det.» «Ja, Deres veninde maler ogsaa, synes jeg, jeg forstod?» «Ja. Hun har svært meget talent, Cesca.» «Jeg husker jeg saa et billede av Dem paa statens kunstutstilling ihøstsa Helge litt undselig. «Roser i et kobberkar.» «Ja, det malte jeg hernede ivaar.

«Tænk at det gror her, hvor slik en masse mennesker gaar og traakker op og ned.» «Aajaa det yrer frem nogenting her, overalt, bare der er noget jord mellem to stener. De skulde set i vaares, paa taket under der vi bor. Der gror et litet fikentræ ogsaa imellem takstenene. Cesca er saa bekymret for det, om det greier sig over vinteren og hvad det skal leve av, naar det blir større.

«Nei hvorfor det forresten » Helge strakte sig foran hende i det tørre, korte græs. Han tok av hatten og liggende paa albuen saa han op paa hende uten at snakke. «Hvor gammel er hun egentlig » spurte han pludselig sagte. «Cesca altsaa.» «Seksogtyve aarHun sat en stund og saa ut.

Du kan ikke snakke om proletarfølelser, Gunnar for du har aldrig visst, hvad det var .» «Et menneske, Cesca, som tar mot denslags hjælp av folk, som han ikke kan føle taknemlighet mot er et uforbederlig underklasseindivid.» «Skjønner du da ikke gut man gjør slikt, naar man vet, man har et talent kanske geni som kræver at bli utviklet.