United States or Trinidad and Tobago ? Vote for the TOP Country of the Week !


Perlen trillet rundt nedi og blev dækket av graat støv over det hele, men det klare rosa lyste igjennem, og de fine brister i krystallet skinnet og brøt i sollyset. Alle hendes saker hadde han ordnet og sendt hjem til familien omhyggelig samlet alle breve og brændt dem. I en forseglet papæske laa hendes barnetøi.

Der gik ti Minutter, måske tyve, eller mer, jeg sad der stadig samme Plet og rørte ikke en Finger. Denne dumpe Døs var næsten som en Blund. hører jeg nogen komme i Trappen, jeg rejser mig og siger: »Det var Student Pettersen jeg har to Breve til ham«. »Han er hjemrejst«, svarer Konen. »Men han kommer tilbage efter Ferierne. Brevene kunde jo jeg tage, om De vilde

»De ved jo, at jeg ikke kan låne Deres Brillersagde »Onkel«; »jeg har sagt Dem det før.« »Men jeg trænger et Frimærkesagde jeg dump; jeg kunde ikke engang afsendt de Breve, som jeg skulde skrive. »Et ti eller fem Øres Frimærke, ganske som De selv synes.« »Gud velsigne Dem og Deres Vejsvared han og kaved imod mig med Hånden. Ja, ja, får det være! sagde jeg til mig selv.

Han havde Dagen før sendt Bud til ham, at han ønskede at tale med ham, og havde nu givet Ordre til, at ingen andre end Andrey maatte komme ind. Den gamle Advokats Ansigt var tankefuldt og alvorligt, som han sad der foran sit Skrivebord og aandsfraværende gennemsaa nogle Breve. Han havde i Sinde at gøre Andrey et Forslag, som laa ham meget paa Hjerte, og som han længtes efter at faa fremført.

Han hadde tilbudt at sende hende sine bøker, og der kom en hel kasse av dem, og blomster og konfekt til jul. Hver uke skrev han lange breve om løst og fast, med utklip av norske aviser. Til hendes fødselsdag i januar kom han op selv og var i to dage, efterlot etpar av julens nye norske bøker. Men like efter hans sidste besøk blev hun syk.

Hun bladet og læste her og der. Det var Leopardis hymne til Italien, som Gunnar var saa begeistret for. Hun læste den. Margen var svart av gloser og blækflekker. Det var som en hilsen fra ham inderligere end nogen av hans breve. Han ropte paa hende, ung og sund og fast og virkelysten. Han bad hende komme tilbake til livet og arbeidet. Ja om hun kunde ta sig sammen og begynde at arbeide igjen.

«Jeg tror detHan sat litt og saa ut for sig. «Ja frøken Winge jeg har jo tænkt meget paa Dem. Jeg trodde jo at forstaa min søns breve slik, at De og han .» «Ja Helge og jeg er svært glad i hinandensa Jenny. Hun stod ret op og ned og saa paa ham. Gram rakte ut efter hendes haand og holdt den en stund i sin. «Jeg kjender min søn saa litet, Jenny Winge.

Jeg reiser herfra imorgen tidlig til utlandet min adresse opgir jeg ikke foreløbig, men du kan sende breve til mig gjennem fru Fransiska Ahlin, Varberg, Sverige; jeg skriver til dig via hende foreløbig. Du skal ikke ængste dig for mig; jeg er frisk og har det rigtig bra, men kjære, forsøk ikke at komme i forbindelse med mig paa anden maate indtil videre, jeg ber dig saa pent.

Ponyekspressen, som den kaldtes, førte bare breve, og disse breve var skrevet paa det tyndeste papir, da ekspresrytterens postsæk maatte veie høist tyve pund. Rytteren selv var klædt saa let som mulig og som oftest bevæbnet bare med kniv og pistol. Rutens to endepunkter var St. Joseph i Missouri og Sacramento i California, og den fulgte næsten hele veien det gamle vognspor over prærien.

»Jeg ønsker at tale med Student Pettersensagde jeg og vilde ind; »jeg ved hans Værelse.« »Student Pettersengentager Pigen. Om det var ham, som boed Kvisten? Han var flyttet. Ja, hun vidste ikke hvorhen; men han havde bedt om at sine Breve sendt ned til Hermansen i Toldbodgaden, og Pigen nævnte Numret.