United States or Guadeloupe ? Vote for the TOP Country of the Week !


»Å, hør, med det samme jeg husker detafbrød jeg ham igen, »De skulde vel ikke ville være snil at give mig en liden Bid Tobak, bare en bitte liden SmuleJeg fik Tobakken, takked Manden meget varmt og gik bort. Jeg gjorde intet Brug af Tobakken, jeg stak den i Lommen straks.

«Jeg tænkte ikke det var slik, Jennysa han sagte og hæst. «Jeg forstod nok, det var vondt. Men jeg tænkte jo paa en maate det var bedst slik. Hadde jeg skjønt, hvordan det var, saa hadde jeg jo reist op til digHun svarte ikke blev ved med sit: «Og saa døde han saa bitte, bitte liten stakkar.

Sterkt foroverbøiet kom de indfødte fremover. Set ovenfra saa det ut som bitte smaa brune maur kom krypende frem fra trærne. I

Idet han greb en lille, grøn Pose paa fem, seks Tommers Længde, faldt der en besynderlig Genstand ud, som han først tog for et Stykke Legetøj. Det var en Træklods paa vel en Tommes Højde, stillet paa et lille bitte Fodstykke. Nogle lange Læderremme var fæstet til det og antydede, at det maatte være en Brugsgenstand.

Synes du ikke, jeg burde? Bare jeg ikke var saa generet men det er dumt. Det er jo forresten min pligt slet og ret, naar jeg er gift. Jeg kan gaa til en kvindelig en som er frue og har barn og alting. Aa tænk en liten bitte unge, som er ens egen saa glad som Lennart skulde bliJenny bet tænderne sammen i mørket. «Synes du ikke, jeg skal reise imorgen?» «Jo.» «Og jeg sier Lennart alting.

Er du ikke lite bitte gran glad for, at jeg sier det for at høre, at du er den bedste og søteste og vidunderligste lille pike i verden se paa mig, Jenny kan jeg ikke gjøre dig litt glad, naar jeg sier dig, jeg tror, du vil faa al livets rikeste lykke, for du fortjener detHun saa ned i hans ansigt og forsøkte med et fattig smil.

Utlændinger var de nu sikkert. De to unge piker stanset borte i gaten foran en stængt butik. Straks efter gik de videre. Helge overveiet, om han skulde si «Please» eller «Bitte» eller «Scusi» eller likefrem forsøksvis blaffe ut «Undskyld» det kunde være leven, hvis de var norske. Pikerne bøiet om et hjørne. Helge var tæt efter og samlet mot til at tiltale dem.

HJALMAR. , det er da ikke underligt; hun har jo været skamskudt. GREGERS. Og slæber hun lidt foden. Eller er det ikke ? HJALMAR. Kanske en bitte liden smule. HEDVIG. Ja, for det var den foden, som hunden bed hende i.

Det kunde være et Snes bitte små, fine Dyr, som lagde Hovedet den ene Side og gnaved lidt, lagde derpå Hovedet den anden Side og gnaved lidt, et Øjeblik aldeles stille, begyndte igen, bored sig ind uden Støj og uden Hast og efterlod tomme Strækninger overalt, hvor de for frem . . . . Jeg var ikke syg, men mat, jeg begyndte at svede.

Se den endeløse massen av ruiner bare her ute i kampanjen. Og de fjeld av bøker, som er skrevet om Italiens historie ja om hele verdens historie. Hele den hær av døde mennesker, vi kjender. Hvor bitte bitte litet det er allikevel, som har nedfældt sig efter alle de bølger av liv, som er skyllet over, den ene efter den anden. Og jeg synes, det er saa vidunderlig!