United States or Djibouti ? Vote for the TOP Country of the Week !


Men du skjønner » hun brøt pludselig voldsomt ut . «Jeg tør ikke stole paa mig selv. Men ett kan du være viss paa hadde jeg været Lennart utro, ved gud, jeg gik like til ham og sa det, og saa dræpte jeg mig for øinene hans med det samme .» «Elsker du din mandspurte Jenny sagte. Fransiska tidde et øieblik. «Det vet jeg ikke du.

Dale tok en cigar og tændte den uten at si noget, tilstod saa med et smil: „Jeg liker ikke det kastet med øinene paa den fyren. Det er noget saa eiendommelig ved det.“ „De har ret, Dale,“ sa Sir Ralph smilende. „Men en mand behøver jo ikke absolut være en skurk, fordi om han skjeler litt, hvad?“ De lo begge. I det samme hørte de Dales motor utenfor.

Øinene var klare og blaa; de kunde baade straale av munterhet og gnistre av pludselig vrede. Saa rettet han sig op igjen, trak forretningsmæssig paa skuldrene, som om han mente det vel var bedst at se til at komme gjennem dette forbistrede arbeide paa en skikkelig maate.

De andre fulgte nysgjerrig efter ham, mens han strævet fremover mellem alle pytterne og hadde øinene med sig til alle kanter. De gik til de var omtrent midt i fordypningen. Der hævet bunden sig pludselig nogen fot i høiden og dannet en runding. „Det er vel en liten dam deroppe,“ mente Tony. „Vær ikke saa sikker paa det,“ svarte Longley. „Hvad mener De?“

Den ene var en liten firskaaren fyr med en tilsølet blaa bukse som varetræk utenpaa den anden. Ansigtet var morsomt rynket, fordi han hadde den vane altid at knipe øinene sammen. Men det var især hænderne som viste hvad slags arbeide han hadde. Egte arbeidsnæver, kraftige, senete, skidne; ingen vask formaadde at fjerne sporene av deres arbeide.

Dick sendte sin kompagnon et blik. Hvad pokker var det nu som stak ham? «Assurere? Hm, hvorfor det?» «Joooo! Der hænder saa mangt, sagde kobben. Det kan da være godt for noget at assurere.» «HmAtter en lang pause. Det var karakteristisk for situationen, at de ikke kunde se hverandre i øinene. Deres blik mødtes uvilkaarlig engang; men straks saa de til hver sin side.

Disse smaapikerne hadde kanske aldrig læst om Bramantes gaardsrum i Cancelleria «denne perle av renæssancearkitektur». De kunde ha opdaget det tilfældig en dag, de var paa loppetorvet for at kjøpe sig perler og stas hadde kanske henrykt hentet sine venner og vist frem denne nye deilighet, som de ikke hadde fantasert om i lange aar . De hadde neppe læst i bøkerne om hver sten og hvert sted til øinene var syknet av det og ikke kunde se noget vakkert, hvis det ikke var akkurat som man hadde tænkt det ut hjemme . De kunde vist se paa nogen hvite søiler, som stod mot sydblaa himmel og glæde sig uten pedantisk nysgjerrighet, hvilket tempel for hvilken glemt gud, der hadde staat her engang.

Hun angret allerede, og rød og fort sa hun: «Ja mit arbeide da kunsten altsaa » Gert Gram hadde reist sig paa knæ foran hende: «Jenny er der noget særlig du skal si sandt du skal ikke lyve er der noget iveien med dig. Si det » Et øieblik forsøkte hun freidig at se ham i øinene. Saa bøiet hun hodet. Og Gert Gram sank forover med ansigtet ned i hendes fang: «Aa gud. Aa gud. Aa gud, gud, gud

Longley syntes at forstaa, og lukket straks øinene. Sir Ralph hadde forsøkt at lukke utgangsdøren, men patentlaasen var brutt istykker, sa han. Dale mente det gik an, om det var hele skaden. Kerr kom tilbake og saa lettet ut. De hadde nok gjort en hel del skade, men ikke mere end de kunde utbedre paa en time eller

Ahlin skvat op: «Frøken Jahrmann kära jag mente ju bara ni vet ni tåler inte röke mycketFransiska reiste sig, hun hadde taarer i øinene. «Det kan være det samme forresten jeg gaar hjem.» «Frøken Jahrmann Francesca » Ahlin stod med hendes kaape og tigget sagte. Hun tørket øinene med lommetørklædet. «Jo jeg vil gaa hjem. Kjære dere ser, jeg er umulig iaften.