United States or Cayman Islands ? Vote for the TOP Country of the Week !


Tre Gange lokkede hun ham, lysende af Ømhed, med sin gulbrunt skyggede Barm, og tre Gange veg han tilbage, som skulde han . Indtil han sønderknust og hemmeligt grædende tog hende i Favn. Vægteren sang nede paa Gaden vor Klokke er slagen fire! Langt borte blæstes der paa Trompet gennem det hvide Morgenstille. Da tumlede Otte Iversen afsted.

Otte nikkede nervøst. Det var Fralandsvind. Og der var ingen at øjne Jens Sivertsen, Fiskeren, bor længere oppe, og hjemme var han jo heller ikke. Hvad skulde vi gøre, vi var saa bange først, at vi ikke kunde sige et Ord, ikke en Gang raabe om Hjælp.

Børnene artede sig vel, selv solgte Otte Iversen Vildt fra sine Skove og drev en Forretning med Stude, han sad godt i det. I dette Øjeblik, da den fremmede, Susannas Søn, knasede et Ben mellem Tænderne, laa hans spæde Børn inde og sov, og hans svagelige Frue skulde barsle til Juni vilde denne Ulv nu trænge sig ind i Reden og æde dem allesammen ud? Nej.

Netop i det Øjeblik, Otte skulde komme til at kigge ind ad det lille Hul, saa han Manden løfte sin højre Arm paa en snigende Maade og det saa ud, som om han lagde den venstre Haand over Panden paa hende, der sad foran ham paa Stolen Herre Jesus! og der skar han med en stor rund Bevægelse Halsen over paa Kvindemennesket; der lød et kvalt gurglende Kvæk.

Det kan til Trods for de kjære Indfødtes Rysten paa Hovedet sne baade otte og fjorten Dage i Træk i Paris. Det er sjeldent, men det kan dog arrivere. Og gjør det det, saa er man temmelig ilde faren med sin Behandling en canaille af Vinteren.

Han satte sig foran sit Bord, bestandig oprørt, tænkende paa sine otte Linjer: En Maskine er man, sagde han, en Maskine. Man maa en Gang gaa fra denne Anstalt. Han faldt sammen, træt, som en slagen Mand: Hver Aften tænkte Stær paa »hellere gaa fra denne Anstalt«; og hver Dag blev han, og skrev videre for at leve som en Mand, hvis Blod blev tappet draabevis.

"Han er blevet forsinket," sagde hun. Pigen kom ind. Nina rejste sig, satte sig hen ved Bordet: "Sagde Studenten Klokken otte?" spurgte hun. "Ja Klokken otte ..." Sofie saá paa hende. "Han er blevet forsinket," sagde hun og slog Øjnene ned. Pigen spurgte, om hun skulde tage Maskinen ud. Vandet gik af Kog. "Lad den staa," sagde Nina. De ventede i Tavshed.

Først i Korsør stod han af Hesten og søgte Herberge, da var det bælgmørkt. Næste Morgen vaagnede Otte Iversen Ane Mette! sagde han for sig selv og sprang ud af Sengen. En halv Time efter sejlede han paa Bæltet i udmærket Velgaaende kun utaalmodig, Hjemdriften trak i hans Lemmer som en Feber. Over Fyen opdagede Otte sin Hest, saa at sige, han havde ikke lagt Mærke til den før.

-Fra Hans, svarede Faderen indefra. -Til din Fa'er? -Ja. Moderens Ansigt blev med ét forandret, mens den hvide Haand strøg Haaret bort fra hendes Pande, og hun laa stille, uden at røre sig. Derinde lød Faderens Skridt. -Fritz, hvad Dag er det? -Fredag. -Nej, men Dato. -Den otte og tyvende. Moderen rørte sig ikke. Derinde lød Skridtene.

Ane Mette gav Mikkel Haanden, han saa paa hende, til hun slog Øjnene ned. Dejlig var hun. Mikkel følte sig som brændt indeni Haanden: Otte Iversen! tænkte han nu skal du faa det betalt. Thøger førte Ordet, mens de var der. Der blev talt om alt muligt, ogsaa nært personlige Ting, men Stillingen med Ane Mette og den unge Herremand blev ikke berørt med et Ord.