United States or São Tomé and Príncipe ? Vote for the TOP Country of the Week !


Langt om længe tog Mikkel en gammel Sølvskilling frem, saa lidt paa den og søgte at stikke den ind i den gamles Haand, der ikke formaaede at tage den. Kan I huske Skillingen? raabte han sin Fader ind i Øret, han havde glemt de andre i Stuen. Ba, ba. Kan I huske Skillingen? raabte Mikkel endnu en Gang med brudt Stemme.

Gerson havde læst de første Sider af Aladdin, da han var tolv Aar, og var aldrig kommet til, hvor Aladdin vaagner, men han sagde "Ja a" for ikke at forstyrre. William lagde sig ned paa Pakkassen, som om han sov, saa rejste han sig og deklamerede. William havde helt glemt Gerson.

Hans Lauritsen . Du kan komme over den endnu, hvis du vil, Ambrosius. Ambrosius . Et Brev til mig! Fra hvem? Hans Lauritsen . Ja gjæt engang! Ambrosius . Jeg har ingen Venner meer i Kjøbenhavn, det jeg veed af, siden du er borte. Hans Lauritsen . Da er der dog En, som ikke kar glemt dig, det er din gamle Velynder, Professor Holberg. Ambrosius . Holberg! Har du talt med ham?

Og jeg, der rent har glemt at ønske dig til Lykke, du forstaar nok i et saadant Øieblik men nu gjør jeg det af Hjertet for det kan jeg jo det er ikke et af de Tilfælde, hvor man siger det saadan tomt hen Minna ja, det kan man rigtignok kalde Lykke! Han trykkede min Haand som i en Skruestik.

Kate saá sig rundt i Stuen: -Jeg har glemt dem i Vognen, sagde hun og gik ind til Viktoria. Fru Mourier blev siddende med Tøjet paa. Hun sad og smilte: hun var kommen til at tænke paa Karl. Hun kunde saa godt lide ham. Der er ikke noget skabagtigt ved ham, sagde hun altid til Generalinden.

Og han tog hende i sine stærke Arme. Og de glemte alle Stridigheder ... Men atter og atter brød Længselen efter tidligere Tiders frie og ubundne Liv op i hende: Palle, kunde hun bede og krybe indsmigrende sammen paa hans Skød lille Palledreng, hør nu paa mig og sig Ja? ... Lad os sælge hele Kramkisten her, lave os et første Klasses Circus og rejse Verden rundt? »Mona Lisa« er endnu ikke glemt.

William sad ved Siden af Rektor, som var rødblisset og stoppede en halv Kransekage ned i Kjolelommerne, mens han uafbrudt talte Græsk og citerede Homer. William havde ikke talt godt, han havde staaet og stammet i det, og han havde glemt Pointen i Skaalen. Uheldet havde forceret ham op, og han havde drukket mer, end han plejede.

Tak for alt godt, du har gjort mig, og tak for alt det, du har været for mig siden min Bortrejse. Du har altid været en god og kærlig Fader imod mig, men siden da er du blevet tusindfold mer. Aldrig et Sekund har jeg glemt, hvorledes du tog min Brøde over paa dine stærke Skuldre, saa jeg kunde begynde Livet igen som et nyt Menneske.

Det maatte jeg først se. Det er saa morsomt. At høre Sangen, og at se dem gaa Saa langsomt gravitetisk hen med Liget. Selim. Hvi har Du ikke sagt mig det, saa var Jeg gaaet med. Hvem blev idag begravet? Min Fader. Selim. Hvad? din Fader? er han død? Aladdin. I Forgaars Aftes døde han. Selim. Og derom Har Du ej talt et Ord? Aladdin. Saa har jeg glemt det. Selim. Og sørger ej? Aladdin.

Grevinden talte Fransk og holdt ham paa denne Maade udenfor Samtalen, forresten syntes hun helt at have glemt hans Tilstedeværelse og ikke at ville ane hans Eksistens. Da de var blevet alene i Hotellet, spurgte William, hvem den Dame var. "Jeg var en Ven af hendes Mand," sagde Høg. Videre ikke.