United States or Albania ? Vote for the TOP Country of the Week !


Jeg havde desuden nu trukket frisk Luft, og det blev mig i Længden dog en Smule for kjøligt, føiede jeg til; det lykkedes mig saaledes at tiltræde mit Tilbagetog, efterladende min Plaid som #sans comparaison# Joseph sin Kjortel.

Og hurtig føiede hun til: husk paa at sige »De«, og hvis du bliver fristet til at sige Noget, de ikke maa høre, saa tal Dansk, jeg skal nok forstaa det. Smaa Krukker har nok ogsaa Øren, bemærkede jeg. Minna lo høit og pegede paa den ældste af Smaapigerne, som gik foran os; hun var netop prydet med et Par ægte Hankeøren, der glødede i Transparent af Sollyset. Hvor Minna var munter og freidig!

I en Afhandling betitlet Scenica i Videnskabernes Selskabs Oversigt 1897 havde jeg gjort Rede for Dörpfelds Anskuelse og dertil knyttet en filologisk Forklaring af de overleverede græske Benævnelser paa Theatrets Dele. Hertil føiede jeg i samme Tidsskrift 1899 en ny, væsentlig imod Bethe rettet Afhandling: "Afsluttende Bemærkninger om det græske Theater og Vitruvs Forhold dertil."

Saa vil hun spille for Dem, føiede jeg til, skjøndt det var mig, som om jeg ikke skulde kunne faa et Ord frem. Beethoven, hviskede den Gamle og lukkede Øinene. Fru Hertz lagde Hovedpuden bedre tilrette; derpaa gradede hun; Thermometret var sunket til lidt under 41° C.

Ja, akkurat, svarede han og blinkede med det ene Øie, der synlig sagde: »Ah, saa De har opdaget hende, den lille Lærerinde, min smukke Cousine Minna! ja, jeg sagde Dem det joPrægtigt Veir, men varmt puh! Det er min sidste Feriedag, føiede han til med et Suk. Og hvorhen gaar Reisen? Til Hohenstein .... Gaar De med? Ellers Tak, ikke denne Gang. For min Skyld skal De virkelig ikke, Hr.

»Det kan gjerne være, Du ikke meente det saa ilde, men for mig har det været meget ubehageligt.« »Ja det er ikke værd at tale mere om den Sag«, sagde Andrea Margrethe, »skeet er skeet og lader sig ikke ændre. Men nu bør De smukt drikke paa Forlig og Broderskab.« »Nu som De vil«, sagde Corpus Juris: »paa Forlig og Broderskab fra imorgen af«, føiede han til, idet han stødte sit Glas imod mit.

Det var ingen af de store Guldsmedeboutikker, men et Værksted oppe paa anden eller tredie Sal, som Minna kjendte. Ringene vare færdige, og den gamle Kone, der gav os dem, ledsagede dem med mange Lykønskninger og Velsignelser, til hvilke hun endnu føiede Hilsener til Minnas »Fru Mama«.